Juleøl til gudenes ære

I oldtidens Babylon ble ølet brygget av prestinner.

Da årets juleøl ble testet, var det kirkens menn

som samlet seg.

 

 

​

kultur

Del Lag bokmerke Skriv ut Send på e-post

• Per MagneMidjo  93019045

• Johan ArntNesgård  92651060

Publisert: 03.12.2016 15:05

Sist endret: 03.12.2016 15:17

 

 

 

 

 

 

Og det var ølkyndige menn som spilte ut sin kunnskap og visdom. Sokneprester, kantorer og organister i skjønn forening. Alle som én enige om at juleøl er noe som må tas seriøst. Så seriøst at en orgelpub allerede har sett dagens lys. Der ble årets juleøl presentert med smaksprøver før ferden gikk til Levanger kirke der kantor Ola Bosnes bl.a spilte​ sin egen «Improvisasjon over Bolt IPA».

​

Normalt sitter de fleste av dette uhøytidlige øltest-panelet rundt samme bord ved Sør Innherrad prosti. En kveld i uken møtes de samme geistelige til sitt faste bord på Puben Oskars. Der priser de ølet. Når juleølsesongen er rett om hjørnet var de ikke tunge å be. På Oskars en mørk onsdagskveld i november var det kun juleøltesten det handlet om.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

 

​

​

​

​

​

​

​

​



​

​

​

​

​

​

​

Gode vibrasjoner: Gud vet hvilke orgeltoner som rørte seg i hodene til kantor Erling Neergaard (t.v) og organist Hans Melhus da de testet seg gjennom 31 sorter juleøl.

 

​

​

Kveldsmørket og tente julegater til tross - det var ingen inspirerende julestemning å føle på utenifra.

Og når det startet med sju alkoholfrie sorter, ble det på mange måter en

forsiktig start, for å si det sånn. Selv om nevnte Bosnes utbrøt

«Himmelriket uten alkohol» etter å ha smakt på «Nøgne Ø Inferial Stout».

 

At kirkens menn tar juleølet på alvor må ikke komme som noen overraskelse.

Øl og religion har i alle tider vært knyttet uløselig sammen, innefor en

rekke ulike trosretninger. For 5.000 år siden, i faraoenes Egypt,

var øl en selvfølgelig del av den daglige dietten.

Men også de døde fikk øl: «Forsyn hans sjel

med kjøtt og fugl, brød og øl», står det på en gammel egyptisk gravstøtte.

 

​

 

​

Presteskål: Organist Rune Mahlum (t.v) og tidligere sjømannsprest Tryggve Andreassen

hyller juleølets posisjon i julehøytiden. Begge satte stor pris på det de fikk smake

på under årets juleøltest. Begge to ga Ringnes Julebokk toppscore i klassen for sterkøl.

 

​

​

​

Egypterne lærte grekerne å brygge øl, og de lærte det bort til romerne. Siden ble bryggekunsten plukket fra opp fra romerne av ville stammer fra Britannia og Germania. Alle var enige om det var en guddommelig drikk. Med kristendommen skjøt ølkulturen i Europa fart. Klostre over hele kontinentet brygget så skummet sto, og metoder og oppskrifter utviklet seg i rivende fart. Munkene sørget for at pilegrimer og andre reisende

slapp å legge seg tørste.

​

Mange av de fremste kristne helgener regnes også som ølets beskyttere, bl.a. St Augustin, evangelisten Lukas og St Nikolas av Myra,

bedre kjent som Santa Claus.

​

​

​

Å kalle årets panel for juleølets beskyttere, er kanskje å dra det langt.

​

Men at de tok sin oppgave på alvor var det liten tvil om. Med fokus på lukt, smak, og svelg og graden av nytelse ble karakteristikkene satt. Smaken ble vurdert etter lengde, bitterhet, fylde og fruktighet.

Om gudene i vikingtiden tok ølet like seriøst, er kanskje tvilsomt.

Øl ble uansett brygget, drukket og ofret til ære for guder

som Frøy, Tor og Odin.

Etter kristningen av Norge, ble mange av de hedenske ritualene videreført,

i kristen drakt. Vinterblotet ble jul, sommersolfesten ble til feiringen av

Døperen Johannes (St. Hans) og man skålte for Den Hellige Jomfru,

Fadere, Sønnen og Den Hellige Ånd.

​

Det ble slått fast i Gulatingsloven at alle måtte brygge øl til jul og jula

skulle vare så lenge ølet rakk. Det var en kristenplikt å levere øl til kirken

og prestene. Den som brøt bryggepåbudet kunne vente seg streng straff,

både i det dennesidige og hinsidige liv.

​

​

I det helligste: Det er ikke alle som får lov til å være med Leif Sollund ned i ølkjelleren med alskens sorter fra de fleste tidsaldre. Panelet i den årlige juleøltesten tilhører de priviligerte. Fra venstre: Tryggve Andreassen, Erling Neergaard, Leif Sollund og Ola L. Bosnes.

 

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

 

På Oskars antok atmosfæren en litt annen valør da først butikkølet så polvarianten av årets juleøl kom på bordet.

​

​

Organist Hans Melhus kalte «Nøgne Ø» sin sterkøl for «Fjøs og Feiring». En lyrisk organist Rune Mahlum beskrev årets Ringnes Julebokk som «God, bedre best -Next To Heaven».

Kanskje bra han ikke prediket mot slutten av 1400-tallet da prestene fikk pålegg om å holde seg i skinnet og avstå fra gilder og drukkenskap. Etter reformasjonen ble det forbudt å skåle til Guds ære. Mange opprettholdt likevel skikken med å drikke til minne om St. Olav, Jomfru Maria og Jesus Kristus.

​

​

​

Mot slutten av 1800-tallet ble drukkenskap et av Norges største samfunnsonder.

 

Fattigdom og nød preget landet, industrireisingen brøt opp det gamle samfunnet og stadig flere søkte trøst i flaska. I enkelte misjonsmiljøer ble det riktignok utbrakt skåler til Guds ære helt fram til 1900-tallet, men store deler av kirken, først og fremst lekmannsbevegelsen, stemplet alkohol som djevelens verk.

​

I dag er det ulike holdninger til øl i den norske kirke, noe årets juleølpanel på Oskars til fulle beviste. En kan smake, og drikke juleøl med måte.

For å nyte smaken. Å opphøye det mørke fluidum til langt større enn alkohol.

​

Selv om avholdstanken står fortsatt sterkt på Sør- og Vestlandet, mener de færreste mener at øldrikking er et salighetsspørsmål.

De fleste kristne ser øl som en av Guds gode gaver, men statusen som rituell, religiøs drikk har nok gått tapt for alltid.

At kirkens menn koste seg under årets juleøltest i regi Trønder-Avisa og Oskars er det likevel liten tvil om. Det er noe med tradisjoner.

Og en skal ikke kimse av kulturhistorien. Heller ikke i de religiøse miljøer.