Oskars i Levanger - Juleøltesten 2007

– JAKTEN PÅ det beste juleølet er tuftet på erfaring, glede og med et brennende ønske om å virkelig ﬁ nne det beste juleølet. Her er det ikke snakk å lete seg fram til hva som er Dahls, proklamerte Svein Musum – en av Tirsdagsbordets ni
medlemmer.Senere på kvelden fastslo han bestemt hvilket øl som var det beste i begge klasser – og fikk rett.
Akkurat som i fjor. Med sterk-ølvarianten til Ringnes som det desidert beste.– Ingenting er som et godt juleøl til god julemat.
Det stilles forventninger og krav til et slikt øl, smilte en lykkelig Musum.
OVER 18 ÅR er gått siden tirsdagsbordets spede begynnelse.
Siden har samholdet og rutinen vokst seg stadig sterkere. De ukent-lige møtene har med årene utkrystallisert seg som et forum for sterke meninger.– Dersom et medlem kommer med tre saklige meningsytringer på rad ilegges karantene på én måned. Vi kommer til tirsdagsbordet for å drikke øl og renske kroppen for frustrasjoner om ymse ting i hverdagen.
At vi i år fikk den store ære av å utgjøre det samlede juleølpanel, satte vi stor pris på, sa Kjell Arne Dolmen.–

Gutta rundt «Tirsdagsbordet» er de eneste jeg virkelig stoler på hvis det påstås at ølet som serveres er dårlig.
Da henter jeg nytt uten å mukke. Her er det samlet årevis med erfaring og tonnevis av ølglede. Til sammen har de på tirsdagskveldene de siste årene drukket over 25.000 liter øl. Et mer kvalifisert juleølpanel finnes neppe, svarte juleølsjef Leif Sollund.

DET BEGYNTE ROLIG da det første glasset med juleøl klasse D ble satt fram foran paneldel-takerne. Små mishagsytringer rundt nød-vendigheten av vann og hvorfor ﬂbyttet ut med kjeks, ble riktignok registrert. Men det tok ikke lang tid før stemningen tok av.Om dette faktum skyldtes det jevne inn-tak av gyllent, mørkt fluidum eller en stadig hyppigere frekvens av meldinger på grensa til sjikane, er umulig å fastslå.
Det mest sannsynlige er en kombinasjon. – Dette er ikke kvelden for småskalaøl for å si det sånn. Dårlig stjørdalsøl hører ikke hjemme her. Det den ekte varen som gjelder, var de ni skjønt enige om.

SUBTILE YTRINGER BLE det smått med. Dette var kvelden for de rene ord. Og da pol-varianten – den mange kaller det eneste, virkelige juleølet – kom på bordet, smøg julestemningen seg fra alle kroker.Med julemusikk som svak muzak i bakgrunnen, trengte de mer profesjonelle grepene seg fram.
Juleølet fra alle de store bryggerier i Norge blir grundig studert, luktesansen og ganen skjerpet til det ytterste da det første smaksinntrykket skulle settes opp mot ettersmaken.Det skal sies at de ni ølglade herrer rundt «Tirsdagsbordet» var imponerende enige om hvilke utgaver av årets juleøl som smakte best, godt og mindre godt.
Samhandlingen satt som skudd selv om usaklighetene haglet.
DET NÆRMER SEG JUL.......